The walking dead - bra eller sånn passe?

Jeg ser for tiden sesong 1 av zombie-serien THE WALKING DEAD på DVD, og etter tre episoder har jeg ennå ikke klart å bestemme meg for om jeg liker den. Den har vært en suksess på kabel i statene, der de nettopp har begynt å sende sesong 2. Serien er i ferd med å bli en stor kultfavoritt.

Konseptet: Verden er blitt rammet av en zombie-epidemi. Det er bare noen få vanlig mennesker igjen. Zombiene raver rundt, levende døde, på jakt etter mennesker de kan spise. Disse zombiene kan kun drepes ved at hjernen hugges/penetreres/knuses/osv.

Det er unektelig noe forfriskende over the top i voldsskildringene. Her slaktes det i ett sett, blodet spruter og hodene ruller. Alt godt filmet, med passe splæsjete lydeffekter, og med ok skuespillerprestasjoner. Men manuset ... Det er der jeg får problemer. Manuset fremstår av og til som på grensen til oppfinnsomt - nesten, nesten, men ikke helt - andre ganger som en smørje klisjeer hentet fra utallige skrekkfilmer, uten et gram selvironi.

F.eks.: En vakker ung kvinne går tur et lite stykke borte fra menneskenes leir. Før hun gikk ble hun advart om at det kunne være farlig. There might be walkers (zombier) out there. Hun sier hun kan passe på seg selv og stikker avgårde. Ganske snart forteller kameraføringen oss at hun blir forfulgt, og det knekker selvsagt i greiner og løvverk. Hun blir engstelig, skotter rundt seg.

Greit - på dette tidspunktet vet alle som har sett sin dose skrekkfilmer at det er to muligheter: 1. Hun blir forfulgt av zombier. 2. Hun vil snart ble overfalt og kastet i bakken uten at vi ser av hvem. Så vil kameraet trekke tilbake og avsløre at det er kjæresten hennes. Han har fulgt etter henne inn i skogen fordi han har lyst på et nummer. Hun kommer til å si Ikke skrem meg sånn! men vil gi etter for kyssene hans, og vips - de elsker i gresset.

Alternativ nr 2 slo til. Nøyaktig som i så mange andre filmer og serier.

Etter mitt skjønn, hvis The Walking Dead hadde vært en virkelig god serie, så ville manusforfatterne ha spilt på vår kjennskap til sjangeren, fått oss til å tro at en av disse to tingene ville skje - og så i stedet introdusert en tredje mulighet, en overraskelse.

Men serien overrasker sjelden, og når den gjør det, er det kun med hvor langt den er villig til å gå når det gjelder blod og gørr. Det er nok til at jeg kommer til å se hele sesong 1, men jeg er i tvil om jeg vil følge med etter det. I så fall må det nye elementer inn. Kanskje bør zombiene få en mer intelligent tilnærming til menneskejakten, så vi kommer videre fra "slakt dem som kyr"-stadiet? (Men smarte zombier er jo en selvmotsigelse.) Eller kanskje kan en ny gruppe mennesker - i tillegg til den vi blir kjent med i de første episodene - gi serien et løft?

Vi (i alle fall jeg) får se.